Nettkurs: Folkemord og gruppefiendtlighet
Modul 1: Folkemord
Hvordan defineres folkemord i folkeretten, og hva skiller folkemord fra andre massive menneskerettighetsbrudd?
Det er store forskjeller i politisk kontekst, særtrekk og omfang av utryddelsene som omtales som folkemord. Likevel er det noen fellestrekk. Folkemord er den planlagte utryddelsen av mennesker som tilhører en etnisk, religiøs eller nasjonal gruppe, på grunn av deres identitet. Slike hensikter skiller folkemord fra andre massive menneskerettighetsbrudd (etnisk rensing, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten).
Hva er folkemord?
Hvordan defineres folkemord i folkeretten? Og hva skiller denne definisjonen fra andre definisjoner av begrepet folkemord?
Ifølge FNs folkemordskonvensjon av 1948 refererer «folkemord» til voldelige forbrytelser begått mot en gruppe – helt eller delvis – med den hensikt å ødelegge den basert på dens religiøse, nasjonale eller etniske identitet. Som en internasjonal forbrytelse ble undertegnende nasjoner enige om å “forplikte seg til å forhindre og straffe” ethvert folkemord. Handlinger som kan utgjøre folkemord, som spesifisert i Roma-statutten for Den internasjonale straffedomstolen, inkluderer:
- Drap på medlemmer av gruppen;
- Å forårsake alvorlig kroppslig eller psykisk skade på medlemmer av gruppen;
- Forsettlig å påføre gruppen livsbetingelser beregnet på å medføre dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
- Innføre tiltak for å forhindre fødsler i gruppen;
- Tvangsoverføring av barn i gruppen til en annen gruppe.
I henhold til dens definisjon krever det å identifisere folkemord som sådan at en folkemordsintensjon blir anerkjent. Uten bevis på intensjon om å ødelegge en gruppe «helt eller delvis» utelukkende på grunn av deres identitet, faller de aktuelle massevoldshandlingene nærmere andre grusomhetsforbrytelser, som forbrytelser mot menneskeheten.
Holocaust er en betegnelse på folkemordet på jødene i Europa utført av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig (1939-1945). Romani, homofile, funksjonshemmede og politiske dissidenter ble også systematisk drept av naziregimet under Holocaust.
I tråd med den nazistiske raseideologien vedtok Wannsee-konferansen i 1942 den «endelige løsningen» på «jødespørsmålet». Dette betydde å utrydde det jødiske folket og deres kultur i og utenfor Europa.
Omtrent seks millioner jøder ble drept i et systematisk, byråkratisk og velorganisert industrielt folkemord. Mange, spesielt blant jøder og hebraisktalende, foretrekker å bruke begrepet Shoah, et bibelsk hebraisk ord, i stedet for Holocaust.
Det har blitt foreslått mange definisjoner av folkemord gjennom årene. De kan hovedsakelig skilles mellom juridiske, sosiologiske, politiske og populære definisjoner, ifølge folkemordsforsker Ernesto Verdeja. Kort sagt:
- Den juridiske definisjonen av folkemordskonvensjonen ble bestemt av store verdensmakter som svar på Holocaust. Så, det var rettet mot å forhindre at slike grusomheter skjer igjen, samtidig som de unngår deres egen mishandling av ulike grupper. På grunn av realpolitikk er ordene som er valgt for denne definisjonen ekstremt spesifikke, med bare få grupper som kan gjenkjennes som ofre.
- Sosiologiske definisjoner av folkemord er vanligvis bredere, inkludert offergrupper utover de få som er skissert i definisjonen. Hensikten om å begå folkemord vurderes også mer vagt.
- Politiske definisjoner brukes i stedet for å samle konsensus og oppmuntre til spesifikke reaksjoner, ofte med mål om forebygging eller intervensjon. Som Verdeja uttaler, “mange internasjonale organisasjoner og regjeringer vil bruke begrepet folkemord når det de egentlig mener er storstilt vold mot sivile.”
- Populære definisjoner fokuserer til slutt på det følelsesmessige aspektet som følger med massevold. Når voldshandlinger blir begått, har allmennheten en tendens til å fremheve deres ondskap og umoral, og ber om intervensjon slik at de kan stoppes.
Folkemord vs. andre massive menneskerettighetsbrudd
I henhold til folkeretten og som definert av Roma-statutten for Den internasjonale straffedomstolen, omfatter massive menneskerettighetsbrudd forskjellige klassifiseringer av forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, og etnisk rensing. Hva skiller folkemord fra disse andre massive menneskerettighetsbrudd?
Ifølge Roma-vedtektene til ICC (International Court of Justice) er det som skiller massive menneskerettighetsbrudd fra andre voldelige forbrytelser omfanget av deres utførelse og den sjokkerende og umenneskelige volden og retorikken de innebærer.
- Forbrytelser mot menneskeheten
Forbrytelser mot menneskeheten inkluderer kjente handlinger “begått som del av et utbredt eller systematisk angrep rettet mot enhver sivilbefolkning”, som drap, slaveri, deportasjon, tortur, seksuell vold og slaveri, apartheid og forfølgelse. De fleste grusomheter kan ofte falle inn under betydningen av “forfølgelse”, som kan utgjøre folkemord hvis hensikten om å ødelegge en gruppe, helt eller delvis, blir demonstrert.
- Krigsforbrytelser
Krigsforbrytelser kan omfatte brudd på lover og regler som gjelder i internasjonal væpnet konflikt, slik som brudd på Genève-konvensjonene av 12. august 1949. Individuelt ansvar for krigsforbrytelser kan fastsettes dersom krenkelser mot medlemmer av en gruppe finner sted i sammenheng med en (internasjonal eller ikke-internasjonal) væpnet konflikt, uavhengig av om ofrene er stridende eller ikke-stridende.
- Etnisk rensing
Etnisk rensning er entvangspraksis som er ment å gjøre et område etnisk homogent ved å fjerne medlemmer av etniske eller religiøse grupper. Dette er ikke er anerkjent som en uavhengig forbrytelse under internasjonal lov. Hvis de nødvendige kriteriene er oppfylt, kan disse handlingene likevel anses som massive menneskerettighetsbrudd. Responsibility to Protect (R2P)-normen, som beskriver det normative ansvaret for å beskytte mennesker mot grusomheter og forhindre dem, utvidet begrepet “grusomhetsforbrytelser” til å inkludere etnisk rensing i verdenstoppmøtets resultatdokument fra 2005.
Nøkkelsaker
I løpet av de siste 30 årene har flere folkemord blitt utført, til tross for det internasjonale samfunnets løfte om «aldri igjen» gitt etter Holocaust. Selv om massive menneskerettighetsbrudd har blitt begått globalt, har lovlig rettforfølgelse av forbrytelsen «folkemord» kun blitt utført med internasjonale domstoler i få saker, som for Bosnia-Hercegovina/Srebrenica og Rwanda. Det er også eksempler på nasjonale domstoler for ansvarlighet etter folkemord, for eksempel Rwandas nasjonale domstolssystem.
Yazidi-folkemordet i Irak
Folkemord innebærer en hensikt om å ødelegge en religiøs, etnisk eller nasjonal gruppe. Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Syria (2016) understreket i rapporten «They Came to Destroy: ISIS Crimes against the Yazidis» at ISIS forsøkte å ødelegge yazidi som en religiøs gruppe, og har følgelig identifisert yazidi som ofre for folkemord.
I august 2014 ble mer enn 6000 yazidi menn og gutter massakrert i Sinjar-regionen i Nord-Irak. Kvinner og barn ble tatt til fange, voldtatt og solgt som sexslaver. Den islamske staten (IS) mente yezidi var kjettere og djeveltilbedere som måtte drepes eller konverteres til islam.
IS-terroren rammet også andre religiøse grupper. Men ingen annen gruppe enn yezidi ble skilt ut og forfulgt så systematisk, med den uttalte intensjon om å utrydde dem på grunn av deres tro. FNs undersøkelseskommisjon omtalte Yazidi-saken som et folkemord.
Folkemordet i Rwanda rettet mot tutsiene
Folkemordet i Rwanda fant sted mellom april og juni 1994 og fant sted over hele landet. Hutu-regjeringen, som representerer majoritetsbefolkningen i landet, lanserte et planlagt folkemord mot minoritetens tutsi-befolkning. Etniske konflikter mellom hutu og tutsi har en lang historie og går tilbake til tiden før Rwandas uavhengighet i 1959.
På 100 dager mellom april og juni 1994 ble mellom 500 000 og én million mennesker systematisk drept. De fleste var tutsier, men også minoriteten Twa og politisk moderate hutuer ble ofre for folkemordet.
Massedrapene ble planlagt og organisert av hutu-dominerte myndigheter og institusjoner. Men over hele landet var mange av gjerningsmennene vanlige mennesker som drepte sine venner, naboer og andre i lokalsamfunnet. Etter folkemordet har både regjeringen og befolkningen bidratt til etnisk forsoning og gjenoppbygging.
FN og det internasjonale samfunnet ble sterkt kritisert for ikke å ha stoppet massedrapene. I 2000 tok FNs sikkerhetsråd ansvaret for å ikke ha gjort det. I 2014 anerkjente FNs medlemsland at drapene ble klassifisert som folkemord.
Folkemordet i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina
På 1990-tallet var Balkan-regionen i Europa scenen for krig og utbredt massevold rettet mot flere etniske grupper. Mye av denne volden har siden blitt anerkjent som massive menneskerettighetsbrudd, og i Srebrenica utgjorde det folkemord.
I juli 1995 ble omtrent 8000 muslimske menn og gutter systematisk massakrert av serbiske soldater i den bosniske byen Srebrenica. Dette ble senere definert som folkemord av internasjonale domstoler, og de ansvarlige generalene ble dømt.
I Srebrenica juli 1995 ble omtrent 8000 bosniaker (bosniske muslimer) menn og gutter drept i løpet av to uker av bosnisk-serbiske militærstyrker. Massakren var i tråd med politiske mål for etnisk og religiøst homogene stater i området, hvor det i tillegg til bosniaker bodde serbere (for det meste ortodokse kristne), og kroater (for det meste katolikker).
Massakren i Srebrenica ble senere definert som folkemord av internasjonale domstoler, og de ansvarlige generalene ble dømt. Massakren var avgjørende for å provosere NATO-intervensjonen som førte til Dayton-avtalen som avsluttet Bosniakrigen i 1995.
Styrker i både Bosnia-Hercegovina og Serbia benekter at et folkemord har funnet sted. Dette gjenspeiles for eksempel i læreplaner og skolemateriell. Fornektelse av at et folkemord fant sted er også kjent fra debatter om Holocaust og andre massive menneskerettighetsbrudd.
Folkemord eller andre massive menneskerettighetsbrudd?
På grunn av den strenge definisjonen innenfor folkemordskonvensjonen, har bare noen få folkemord noen gang blitt identifisert som sådanne. De siste årene har saker som Myanmars etniske rensing av rohingya og Israels ødeleggelse på Gaza-stripen stilt spørsmål ved gyldigheten av denne definisjonen. Den internasjonale kjennelser for disse sakene vil bli diskutert videre i Modul 3 – Forebygging.
En avgjørelse fra ICJ (International Court of Justice) om plikten til å forhindre folkemord innebærer ikke at et folkemord faktisk ikke skjer. Granskingen av om grusomheter er i samsvar med folkemordsdefinisjonen eller ikke er helt separat. Vi vil se nærmere på dette i Modul 4 – Gjenoppbygging.
Saken om rohingyaer fra Myanmar – ICJ
I 2019 innledet Gambia en rettssak mot Myanmar ved Den internasjonale domstolen, og anklaget Myanmar for målrettet massevold mot rohingya og ba om midlertidige beskyttelsestiltak fra ICJ. ICJ avgjorde i 2020 at Myanmar skulle iverksette tiltak for å forhindre at folkemord skjer på rohingya.
Rohingya-folket er en etnisk gruppe med opprinnelse i Myanmar, men offisielt ansett som statsløse siden 1980-tallet av den burmesiske regjeringen. Rohingya har møtt flere tiår med diskriminering og forfølgelse.
Etter angrepene fra rohingya-opprørere mot burmesiske myndigheter i slutten av 2016, startet Myanmars militærstyrker og ekstremistgrupper en storstilt kampanje med vold og voldtekter.
Siden den siste bølgen av massevold i 2017 har mer enn 700 000 rohingya bodd i Cox’s Bazaar flyktningleir i Bangladesh, den største i verden. I 2018 rapporterte FNs høykommissær for menneskerettigheter at Myanmars regjering organiserte og planla den forsettlige utryddelsen av rohingya-folket, og at dets tjenestemenn potensielt kunne bli siktet for etnisk rensing og folkemord.
Saken om Palestine/Israel – ICJ
I 2023 påsto Sør-Afrika at Israel hadde begått og begikk folkemord mot palestinere på Gazastripen, og startet en sak ved Den internasjonale domstolen. I 2024 fremmet ICJ-dommen provisoriske tiltak som oppfordret Israel til å forhindre folkemord og beskytte sivile mot ytterligere menneskerettighetsbrudd. Denne saken vil bli presentert videre i Modul 3 – Forebygging.
Kjønn og folkemord
Selv om det ikke er nevnt i den juridiske definisjonen av folkemord, er kjønn en viktig faktor som kan påvirke motivasjon, utførelse og konsekvenser av folkemord. Hvordan påvirker det måten enkelte grupper blir mobilisert og angrepet på under folkemord?
Begrepet «kjønn» omfatter både de sosiale, kulturelle og psykologiske aspektene ved ens identitet så vel som deres biologiske kjønn. Selv om det ofte brukes som et buzzword og et synonym for “kvinner” i studier av konflikt, sikkerhet, folkemord og forebygging av grusomheter, omfatter kjønn flere identiteter og det sosiokulturelle systemet de bor i.
Siden konflikter og massevold alltid har vært påvirket av kjønnsdynamikk, skapte den amerikanske filosofiprofessor Mary Anne Warren begrepet «gendercide» for å referere til «bevisst utryddelse av personer av et bestemt kjønn (eller kjønn).»
Kjønnsdelt vold og drap er ofte en del av et bredere folkemord og utføres med den hensikt å destabilisere eller utrydde befolkninger, men kjønnsmord kan også manifestere seg utenfor rammen av folkemord. Warrens nettsted gendercide.org gir flere casestudier der hun argumenterer for at “gendercide” har funnet sted (inkludert Rwanda og Bosnia-Hercegovina).
Kjønnsbasert vold rettet mot kvinner inkluderer for eksempel ofte seksuell vold og massevoldtekter med mål om tvangsimpregnering eller stigmatisering. Samtidig står gendercide også for det kjønnsselektive drap på nyfødte jenter, utbredt i lokalsamfunn der døtre anses som dårligere enn sønner.
Gendercide rettet mot menn, manifesterer seg i stedet typisk i forsettlig drap på “kampaldermenn”, med yngre gutter som blir målrettet på grunn av deres potensielle fremtid som fiendtlige stridende. Et eksempel på mannlig gendercide utover tradisjonell konflikt er folkemordet i Srebrenica, der nesten 8 000 menn og gutter ble målrettet og drept.
Det er verdt å merke seg at mens Warren argumenterer for at begrepet gendercide kan hjelpe med nyanserte og komplekse analyser av folkemord, hevder andre at det kan skjule måter folkemord utføres på, slik Henry Theriault foreslår. I følge dette perspektivet analyserer «gendercide» folkemord bare etter resultatene, og ignorerer delvis de kryssende faktorene og motivasjonene som provoserte dem.
Seksuell og kjønnsbasert vold er sentral i folkemord som strategi for å ødelegge en gruppe. 7. desember 2018 lanserte Global Justice Center den første dyptgående juridiske analysen av kjønns rolle i folkemord. Les hele rapporten her.
En ofte oversett kjønnsmessig konsekvens av seksuell vold i konflikter og massive menneskerettighetsbrudd er krigsbarn (CBOW). Vi vil utforske dette mer detaljert i Modul 4 – Gjenoppbygging.
Kvinner og barne rammet av folkemord - Lamiyas historie
Lamiya
Spørsmål til refleksjon og diskusjon
- Hva skiller folkemord fra andre menneskerettighetsbrudder i henhold til FNs folkemordskonvensjon?
- Hvilken rolle har kjønn spilt i tidligere folkemord? Hvordan kan et kjønnsperspektiv belyse konsekvensene av folkemord?
- Hvordan former debatter om klassifiseringen av massive menneskerettighetsbrudd i Myanmar og Gaza vår forståelse av den internasjonale juridiske definisjonen av folkemord, for eksempel i forhold til bevis på hensikt?
- Kasusstudiediskusjon: Når man ser på sakene presentert ovenfor, i hvilken grad og på hvilke måter ser fakta presentert for hver sak ut til å kvalifisere dem som et folkemord i henhold til folkemordskonvensjonen artikkel 2? Hvis det ikke er det, overholder de definisjonen av andre menneskerettighetsbrudd? Diskuter med alle ressursene du har tilgjengelig, lag en liste over argumenter for og imot å identifisere det som et folkemord.
Ytterligere ressurser
Folkemord og andre massegrusomheter
- ICHR emnenettside: Understanding Genocide and Mass Atrocities
- Website: Mass Atrocity Responses
- Hinton, Alexander Laban. 2012. “Critical Genocide Studies.” Genocide Studies and Prevention: An International Journal 7 (1). (link)
- Jones, Adam. 2024. Genocide: A Comprehensive Introduction. 4th ed. London; New York: Routledge, Taylor & Francis Group.
- Weiss-Wendt, Anton. 2018. A Rhetorical Crime. Rutgers University Press. (link)
Kjønn og folkemord
- ICHR emnenettside: Gender and Genocide
- Connellan, Mary Michele. 2018. “The Problem of ‘Protecting Vulnerable Groups.’ Rethinking Vulnerability for Mass Atrocity and Genocide Prevention.” In A Gendered Lens for Genocide Prevention. London: Palgrave Macmillan UK. (link)
- Joeden-Forgery, Elisa. 2012. “Gender and the Future of Genocide Studies and Prevention.” Genocide Studies and Prevention: An International Journal 7 (1). (link)
- Jones, Adam. 2008. “Gender and Genocide.” In The Historiography of Genocide, 228–52. Palgrave Macmillan. (link)
Kasusstudier
