Nettkurs: Folkemord og gruppefiendtlighet
Modul 3: Forebygging
Menneskerettighetsbrudder kan forebygges, men hvordan? Og hvem skal gjøre det?
Å forhindre massive menneskerettighetsbrudder før de skjer er ikke en lett oppgave. Av denne grunn har det internasjonale samfunnet kommet med regelverk og rammer for å styre forebyggingsarbeidet. Siden grusomheter trenger tid og forberedelse, kan det å gjenkjenne varselsignaler om forestående grusomheter hjelpe med å forebygge.
Tidlig varslingsindikatorer
Gjennom risikovurderinger og varslingsindikatorer kan massive menneskerettighetsbrudd forutses og dermed forebygges. Avhengig av når det forebyggende arbeidet starter, kan disse tiltakene bestå av strukturell forebygging, direkte forebygging og forebygging på sent stadium. Effektiv forebygging krever forankret kunnskap, kontinuerlig samarbeid og solide strukturer.
Mens risikovurdering og tidlig varslingsmekanismer er like og ofte brukes om hverandre, er de forskjellige på flere måter:
Risikovurderinger:
- prediktiv, basert på tidligere oppførsel,
- fokus på indikatorer på statlig nivå, ofte ved bruk av kvantitative data,
- undersøke strukturer som sjelden endres brått (politisk (u)stabilitet, tidligere grusomheter og utbredt diskriminering),
- samlet bilde av risikoen for grusomheter,
- situasjoner der grusomheter sannsynligvis kan skje,
Tidlige advarsler:
- årsakssammenheng, basert på aktuelle hendelser,
- fokusere i dybden på høyrisikosaker,
- overvåke situasjoner med usikkerhet eller forhøyet risiko,
- mer dynamisk, kontekstspesifikk og følsom for rask utvikling,
- fokus på eskalerende aktivitet, vippepunkter og utløsende handlinger eller retorikk, angi med større sannsynlighet om og når grusomheter vil skje
Ledelse og regime
- Polarisering av eliter.
- Kommende og omstridte valg.
- Offentlig markering av tidligere forbrytelser.
- Rask endring i regjeringsledelsen (drap, kupp).
- Fjerne moderate fra ledelsen.
- Angrep (arrestasjoner, tortur, drap) på politiske ledere eller andre fremtredende personer.
Diskriminering og retorikk
- Økt hatytring, apokalyptisk offentlig retorikk.
- Folkelig mobilisering mot grupper; merke grupper som fiender.
- Diskriminerende eller nødlovgivning.
- Økning i undertrykkende praksis, fjerning av politiske rettigheter.
- Segregering og separasjon av grupper.
Konfliktdynamikk
- Økning i irregulære væpnede styrker og sikkerhetsstyrker, økning i opposisjonskapasitet.
- Økning i lagring og overføring av våpen.
- Begynnelse og gjenopptakelse av væpnet konflikt, spredning fra naboland.
- Mangel på muligheter til å flykte.
- Straffrihet for tidligere forbrytelser.
(For å lese mer om RA- og EW-mekanismer, les denne artikkelen fra Ellen E. Stensrud)
Kjønnsperspektiv og tidlige advarselsskilt
Kjønn påvirker forberedelsen og utførelsen av menneskerettighetsbrudd. Å ta hensyn til kjønnsforskjeller, hatefull retorikk og eskalerende vold i hjemmet kan bidra til å identifisere risikoen for grusomheter.
Siden massive menneskerettighetsbrudd er påvirket av kjønnsdynamikk og kjønnsroller, kan tidlige varslingsindikatorer som ikke tar hensyn til kjønnsdimensjoner ha blinde flekker. For å unngå denne risikoen og sikre effektiv forebygging har kjønnssensitive og kjønnsspesifikke advarselsindikatorer blitt produsert av menneskerettighetsforkjempere som Louise Allen.
For å forbedre eksisterende rammer for tidlig varsling foreslo hun å overvåke indikatorer som:
- Økning i sexistiske, homofobiske eller kvinnefiendtlige hatytringer og propaganda;
- Målretting av kvinner av statlige og ikke-statlige aktører, både online og fysisk;
- Endringer og økende restriksjoner på sivilsamfunnet, spesielt kvinneorganisasjoner, kleskoder og mobilitet;
- Motstand mot kvinners deltakelse i fredsbygging/konfliktforebygging eller løsningsarbeid;
- Plutselig nedgang i jenter som går på skolen på grunn av sikkerhetstrusler/angrep på jenteskoler;
- Endringer i sexarbeid/overlevelsessex (tvungen eller frivillig);
- Endringer i tilgang i akutt helsetjeneste.
Kjønnssensitiv tilnærming til forebygging
De fleste forebyggende tilnærminger har en tendens til å ignorere de mange måtene kjønn påvirker massive brudd på menneskerettigheter. Gjennom kjønnssensitiv forebygging blir det i stedet mulig å målrette problemstillinger som ellers ville gått upåaktet hen.
Svar på massegrusomhet
Massive menneskerettighetsbrudder kan forutses og forhindres, men retningslinjer og politisk vilje er nødvendig for å sikre at dette kan gjøres effektivt. Flere konvensjoner, dokumenter og institusjoner eksisterer for å forhindre og straffe massive brudd på menneskerettigheter, for eksempel Responsibility to Protect (R2P) doktrinen.
FNs folkemordskonvensjon sier at hvert land har en plikt til å forhindre og straffe folkemord:
Artikkel 1: De kontraherende parter bekrefter at folkemord, hva enten begått i fredstid eller i krigstid, er en forbrytelse etter folkeretten som de påtar seg å forhindre og straffe.
The Responsibility to Protect (R2P) er en global politisk forpliktelse for å forhindre de verste formene for vold og menneskerettighetsbrudd, veiledende årsaker og prosedyrer for forebygging.
R2P ble enstemmig bekreftet på FNs (FN) verdenstoppmøte i 2005, og dukket opp som et svar på det internasjonale samfunnets unnlatelse av å stoppe folkemord og andre massive menneskerettighetsbrudd begått på Balkan og Rwanda i løpet av 1990-tallet. Den bygger på staters allerede eksisterende internasjonale humanitære og menneskerettighetsforpliktelser for å forhindre og straffe folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten.
Selv om den ikke er juridisk bindende i seg selv, gir R2P-doktrinen nyttig veiledning om omfanget av statenes politiske forpliktelser for å beskytte sivilbefolkningen.
Siden 2009 har FNs generalsekretær (UNSG) gitt ut årlige rapporter om R2P. Den første rapporten la en strategi med tre pilarer for implementering av denne normen.
Disse tre pilarene, som styrer forebyggingstilnærminger, sørger for at hver tilnærming veies opp mot de spesifikke omstendighetene i hver sak. På denne måten hviler hovedansvaret på hver stat for å beskytte sin egen befolkning”, og plasserer R2P eksplisitt innenfor grensene til FNs sikkerhetsrammeverk.
- Pilar 1: Hver stat har hovedansvaret for å beskytte sin befolkning mot massive menneskerettighetsbrudd.
- Pilar 2: Det internasjonale samfunnet må bistå og oppmuntre enkeltstater til å oppfylle sitt ansvar for å beskytte, når de ikke vil eller er i stand til det.
- Pilar 3: I tilfelle en stat ikke oppfyller sine forpliktelser, kan det internasjonale samfunnet reagere på en “rettidig og besluttsom” måte ved å bruke spekteret av fredelige og ikke-fredelige midler som er tilgjengelige under kapittel VI, VII og VIII i FN-pakten.
ICJ avgjørelser om plikt til å forebygge
Den internasjonale domstolen (ICJ) er den høyeste juridiske enheten i verden og er den eneste domstolen som lovlig kan anerkjenne folkemord. Samtidig kan ICJ gripe inn for å fremme ansvarlighet, innføre sanksjoner og kjennelser som påvirker alle stater.
Nylige folkemordssaker:
Den internasjonale domstolen har fremmet foreløpige kjennelse for sin anvendelse av folkemordskonvensjonen både i Myanmar og på Gazastripen i Palestina. Myanmar og Israel har blitt instruert om å sikre beskyttelse og forebygging av sivilbefolkninger (rohingyaer for Myanmar og palestinere i Gaza for Israel), samt opphør av vold.
Her er ICJ-rapportene:
Den internasjonale domstolen (ICJ), opprettet i 1945, er det viktigste rettsorganet i FN. Den håndterer omstridte saker mellom stater som frivillig sender inn tvister for løsning, samt gir rådgivende meninger om juridiske spørsmål henvist av FN-organer og spesialiserte byråer. ICJ spiller en avgjørende rolle i å tolke og klargjøre folkeretten, og skaper juridiske presedenser som påvirker statens praksis. Den har ikke automatisk jurisdiksjon; den behandler bare saker der partene har blitt enige om dens jurisdiksjon, enten gjennom traktater eller spesielle avtaler.
Rollen til ulike interessenter
Individuelle stater, humanitære og juridiske enheter og det internasjonale samfunnet har hver sin rolle i å forhindre grusomhetsforbrytelser. Likevel er det ofte vanskelig å oppnå enighet om når man skal gripe inn, samt hva som i det hele tatt regnes som legitim intervensjon.
Spørsmålet om hvem som skal forhindre massive menneskerettighetsbrudd, og når intervensjon anses nødvendig, har blitt besvart av R2P-normen gjennom et intervensjonshierarki. Som skissert i normen, i prioritert rekkefølge, bør forebygging og intervensjon gjøres ved:
- Land hvor grusomheter er i ferd med å skje
- Nabostatene i regionen
- Det internasjonale samfunnet for øvrig
Dette hierarkiet innsnevres når forebygging er tillatt for medlemmer av det internasjonale samfunnet, og unngår potensielle trusler mot statens suverenitet. Som regel bør det internasjonale samfunnet hjelpe stater med å bli bedre i stand til å forhindre massive menneskerettighetsbrudd.
Utdanning som forebyggingsstrategi
Å lære av fortiden er nødvendig for å forebygge. Utdanning alene kan ikke forhindre folkemord. Men utdanning kan, sammen med andre samfunnsaktører, bidra til å gjøre det vanskeligere for dem som ønsker å sette mennesker opp mot hverandre ut fra deres identitet. Kvinner, sivilsamfunn og religiøse institusjoner spiller en viktig rolle i å forhindre menneskerettighetsbrudd.
Spørsmål til refleksjon og diskusjon
- Hvordan kan ulike interessenter samarbeide for å implementere effektive folkemordsforebyggende tiltak?
- På hvilke måter kan inkluderingen av et kjønnsperspektiv styrke tidlige varslingssystemer for forebygging av menneskerettighetsbrudd?
- Hva er noen potensielle barrierer og dilemmaer for tidlig intervensjon?
- Hvordan påvirker mediedekning internasjonal respons? Og hvilken rolle spiller geopolitisk interesse for å avgjøre hvilke grusomheter som får oppmerksomhet og intervensjon?
- Kasusstudiediskusjon: Hvordan kan sakene som diskuteres i dette kurset hjelpe oss med å gjenkjenne advarselsskilt og utvikle bedre forebyggingsstrategier? Hvilken lærdom kan man lære av suksessene og fiaskoene til R2P-intervensjoner i tidligere kriser?
Ytterligere ressurser
Risikovurderinger og varslingsindikatorer
- ICHR emnenettside: Mass atrocity prevention
- Nettside: Mass Atrocity Responses
- Stensrud, Ellen E. 2024. Risk assessment and early-warning systems (link)
- Allen, Louise. 2021. “Overview of Gender Responsive Early Warning Systems – Progress and Gaps.” Asia Pacific Partnership for Atrocity Prevention. (link)
R2P og forebyggingsrammer
- ICHR ressursguide: Atrocity prevention frameworks
- UN Framework of Analysis for Atrocity Crimes (link)
- Global Centre for R2P – Framework for Action for the Responsibility to Protect: A Resource for States (link)
- Report: APR2P – Centralising Gender in Mass Atrocity Prevention: A Tool for Action in the Asia Pacific Region (link)
