Nettkurs: Folkemord og gruppefiendtlighet
Modul 2: Gruppefiendtlighet
Hva er gruppefiendtlighet og dens relevans for folkemord? Hvordan kommer det til uttrykk gjennom hatytringer?
Hva er gruppefiendtlighet og dens relevans for folkemord? Denne siden utforsker hvordan gruppefiendtlighet oppstår og hvilken rolle narrativer spiller for å forsterke fordommer. Ved å se på historiske og nyere tilfeller av folkemord vil vi utforske hvordan gruppefiendtlighet kan føre til dehumanisering og til og med kunne brukes til å legitimere folkemord. Vi vil også utforske antisemittisme og antimuslimsk rasisme som eksempler på gruppefiendtlighet.
Dehumanisering – en forutsetning for folkemord?
Folkemord krever mye planlegging, forberedelser, ressurser og tid. Som en del av slike forberedelser skaper eller forsterker statlige eller statlige aktører fortellinger der målgruppen er undermenneskelig, dyrisk, eller i det minste en uverdig eller truende «andre», noe som skiller dem fra «oss». Bakgrunnen for folkemordshensikt er normalt en politisk konflikt eller motivert av sterk politisk ideologi eller religiøs ekstremisme.
Tidligere folkemord har ofte blitt støttet av spesifikk retorikk brukt mot en målgruppe. For eksempel:
- Yazidi (ISIS): Djeveltilbedere, kjettere
- Tutsi (Hutu): dyrereferanser (slanger, kakerlakker)
- Roma/Jøder (Nazister): rasemessig mindreverdig, iboende kriminell
Gruppefiendtlighet og stereotyper
Som en del av identitetsutviklingen lager vi fortellinger om hvem «vi» og «de» er. Slike fortellinger er ofte basert på religiøse, etniske, sosiale, nasjonale eller andre skillelinjer.
Gruppefiendtlighet refererer til systemiske og kollektive holdninger som ekskluderer og diskriminerer spesifikke grupper. Fra rasisme og antisemittisme til homofobi og evner, disse formene for fiendtlighet deler felles røtter i dehumaniserende fortellinger og stereotypier.
Gruppefiendtlighet opprettholder fordommer og diskriminering, og retter seg mot hele lokalsamfunn basert på oppfatninger om felles egenskaper. Å skille mellom typer fiendtlighet gir mulighet for mer målrettede tilnærming til å forstå og håndtere utfordringene som samfunn og enkeltpersoner står overfor.
Det ser ut til å være en del av menneskelig identitetsbygging på mange sosiale nivåer og kontekster å skape historier om hvem “vi” og “de” er. Slike fortellinger er ofte basert på religiøse, etniske, sosiale, nasjonale eller andre skillelinjer. Fortellinger kan være inkluderende eller eksklusive, positive eller negative.
For eksempel møter minoritetsgrupper en rekke hatfortellinger på nettet som retter seg mot dem basert på religiøs tro, nasjonalitet og kjønnsidentitet. Disse diskursene bruker ofte metaforer, sammenligninger og symboler utviklet for å stigmatisere og dehumanisere medlemmer av gruppene.
En strategi for å motvirke slik retorikk er bruken av motfortellinger. Denne tilnærmingen innebærer å presentere historier og meldinger som direkte utfordrer stereotypier ved å tilby alternative perspektiver og fremme et budskap om inkludering. Hatfortellinger kan være en pådriver for gruppefiendtlighet, forme oppfatninger og fremme ekskluderende holdninger. Å forstå disse narrativene gir innsikt i hvordan fordommer manifesterer seg på tvers av ulike grupper, fra etnisitet til tros- og livssynsidentitet.
(For å lese mer: bla gjennom emnet Hate speech and media literacy)
Kjønnsperspektiv på gruppefiendtlighet
Gruppefiendtlighet kan manifestere seg av flere årsaker, med kjønn som påvirker dens sannsynlighet, alvorlighetsgrad og uttrykk.
Hatefulle ytringer
Hatytringer kan påvirke religiøse minoriteter og andre grupper negativt, og undergrave deres menneskerettigheter som religionsfrihet. Å bekjempe eller forhindre hatytringer bringer imidlertid opp ytringsfrihetens dilemma, siden folks ytringsfrihet også er en menneskerettighet.
Hatytringer kan også støttes eller uttrykkes av statlige representanter og andre politiske aktører. Dette kan inspirere til hatytringer fra aktører i sivilsamfunnet og gi legitimitet for diskriminering av utsatte grupper. Til syvende og sist kan hatytringer eskalere spenninger og til og med føre til utførelse av massive menneskerettighetsbrudd.
FN gir en mye sitert forståelse i sin 2019-strategi og handlingsplan for hatytringer, og definerer hatytringer som:
«Enhver form for kommunikasjon i tale, skrift eller atferd, som angriper eller bruker nedsettende eller diskriminerende språk med referanse til en person eller en gruppe på grunnlag av hvem de er, med andre ord basert på deres religion, etnisitet, nasjonalitet, rase, farge, avstamning, kjønn eller annen identitetsfaktor.»
Denne definisjonen fremhever de forskjellige formene hatytringer kan ha, og understreker viktigheten av å adressere det innenfor spesifikke kulturelle og kontekstuelle rammer.
Hat mot religiøse grupper
Religiøse minoriteter er ofte utsatt for gruppefiendtlighet, for eksempel jøder i møte med antisemittisme og muslimer som opplever antimuslimsk rasisme. Slike hatytringer utgjør ikke nødvendigvis dehumanisering knyttet til folkemord og annen massevold. Imidlertid kan hatytringer og annen gruppefiendtlighet basert på religiøs og/eller etnisk identitet være advarsel om signaler som mot potensielt eskaleringe til grusomhetsforbrytelser.
- Antisemittisme refererer til negative holdninger og handlinger rettet mot jødiske personer, som et kollektiv og som individer. Den har dype historiske røtter og manifesterer seg på ulike måter. Antisemittisme inkluderer konspirasjonsteorier, stereotypier og narrativer som fremstiller jødiske personer som sosiale, økonomiske og politiske trusler mot samfunnet.
- Antimuslimsk rasisme innebærer fordommer og diskriminering rettet mot muslimske enkeltpersoner eller lokalsamfunn. Den er ofte avhengig av narrativer som assosierer islam med vold eller ekstremisme, og fremmer frykt og ekskludering av muslimske samfunn.
(For å lese mer: bla gjennom emnet Hate speech and media literacy)
Sosiale mediers rolle i hatytringer
Hatefulle ytringer på nettet er en økende utfordring, uten noen enkelt definisjon som er universelt enige om. Definisjoner av hva som kvalifiserer som hatytringer varierer ofte etter jurisdiksjon, noe som gjenspeiler forskjeller i kulturelle og juridiske kontekster.
Hatytringer på digitale plattformer sprer seg ofte raskt på grunn av anonymiteten og hastigheten på nettkommunikasjon. Det kan opprettholde fiendtlighet mot minoritetsgrupper, ved å bruke skadelige narrativer, symboler og stereotypier å så splittelse og oppfordre til vold.
Bekjempe hatefulle ytringer og gruppefiendtlighet med mediekunnskap
Å vite hvordan medier produseres og hvordan de skal konsumeres, kan bidra til å bekjempe hatytringer på nettet og gruppefiendtlighet.
Hatprat og utdanning
Hatytringer dukke opp tidlig i livet, ofte i sosiale miljøer som skoler og klasserom. På grunn av dette kan lærere og lærere gå inn tidlig og bidra til å redusere potensielle skader. En måte å gjøre det på er å utfordre og unngå stereotypier.
Spørsmål til refleksjon og diskusjon
- Hvilke advarselsskilt knyttet til religiøse eller etniske hatytringer kan indikere en risiko for eskalering til mer alvorlige grusomhetsforbrytelser?
- Hvordan fungerer dehumaniseringsprosessen som en forutsetning for folkemord, og hva er noen eksempler hvor dette har skjedd?
- Kasusstudiediskusjon: Kan du finne uttrykk fra statsledere eller andre som kan klassifiseres som hatytringer eller til og med dehumanisering? Du kan se på saker som er utforsket i dette kurset (se Modul 1 – Folkemord) eller fra offentlig diskurs relatert til nylige eller pågående konflikter.
Ytterligere ressurser
Gruppefiendtlighet og dehumanisering
- ICHR emnenettside: Group Hostility
- Bradshaw, Samantha. 2024. “Disinformation and Identity-Based Violence”. Stanley Center for Peace and Security. (link)
- Hoffmann, Christhard, and Vibeke Moe. 2020. The Shifting Boundaries of Prejudice. Scandinavian University Press. (link)
- Døving, Cora Alexa. 2020. “‘Love Your Folk’: The Role of ‘Conspiracy Talk’ in Communicating Nationalism.” Nomos Verlagsgesellschaft MbH & Co. KG EBooks 7 (January): 189–202. (link)
Hatytringer og sosiale medier
- ICHR emnenettside: Hate Speech and Media Literacy
- Bilewicz, Michał, and Wiktor Soral. 2020. “Hate Speech Epidemic. The Dynamic Effects of Derogatory Language on Intergroup Relations and Political Radicalization.” Political Psychology 41 (1). (link)
- Lenz, Claudia, Sanna Brattland, and Lise Kvande, eds. 2016. Crossing Borders: Combining Human Rights Education and History Education. LIT Verlag. (link)
- United Nations. 2019. A/74/486: Report on online hate speech. (link)
- United Nations. 2021. Hate speech ‘dehumanizes individuals and communities’: Guterres. (link)
- Vasist, Pramukh Nanjundaswamy, Debashis Chatterjee, and Satish Krishnan. 2023. “The Polarizing Impact of Political Disinformation and Hate Speech: A Cross-Country Configural Narrative.” Information Systems Frontiers 26 (April): 1–26. (link)
Verktøy for lærere
- Dembra utviklingsprogrammer (link)
